Nye krav for merking av KI-innhold

Fra 2. august 2026 gjelder KI-forordningens nye åpenhetskrav i EU. Kravene går ut på at den som utvikler eller bruker KI, må gjøre det tydelig for folk at KI er i bruk. Det kan gjelde når innhold er laget eller endret av KI, når brukere snakker med KI og når KI brukes til å gjenkjenne følelser eller kategorisere mennesker basert på biometriske kjennetegn.

KI kan i dag brukes til å skape innhold som er vanskelig å skille fra menneskeskapt lyd, bilder, video og tekst. KI brukes også i systemer som kommuniserer direkte med oss, for eksempel chatbotter på nettsider, og til å analysere mennesker. Et kundesenter kan for eksempel bruke KI til å vurdere om den som ringer, er frustrert. For den som møter slike systemer, er det ikke alltid mulig å vite at KI er i bruk, og det øker risikoen for feilinformasjon, svindel, etterligning og villedning av forbrukere.

Felles for kravene er at de skal gjøre det synlig når KI er i bruk, slik at den som møter systemet eller innholdet, har et bedre grunnlag for å vurdere informasjonen og ta informerte valg.

Hvem har ansvaret?

Pliktene er fordelt mellom leverandøren og idriftsetteren.

• Leverandøren er den som utvikler eller tilbyr KI-systemet. Det kan for eksempel være et selskap som utvikler en KI-chatbot eller et verktøy som lager bilder, lyd eller video. Leverandøren skal sørge for at brukeren får vite når hen samhandler med KI, og at KI-generert tekst, lyd, bilde og video merkes slik at innholdet kan gjenkjennes med tekniske løsninger.

• Idriftsetteren er den som tar KI-systemet i bruk. Det kan for eksempel være en arbeidsgiver eller annen virksomhet som kjøper inn et KI-system for å bruke i egen virksomhet. Idriftsetteren skal informere når KI brukes til følelsesgjenkjenning eller biometrisk kategorisering. Ved dypforfalskninger og KI-generert tekst om saker av allmenn interesse skal det komme tydelig frem at innholdet er KI-generert eller -manipulert.

Åpenhetskravene innebærer likevel ikke at alt innhold som er laget ved hjelp av KI, må merkes. For en nærmere gjennomgang av kravene, unntakene og de ulike pliktene, se veiledningen til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Nkom er utpekt som nasjonal koordinerende markedstilsynsmyndighet, og skal føre tilsyn med at åpenhetskravene etterleves når de trer i kraft i Norge.

Hva betyr kravene for Norge?

KI-forordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett. Åpenhetskravene gjelder derfor ikke generelt i Norge ennå. For norske virksomheter kan reglene likevel være relevante, for eksempel dersom virksomheten tilbyr KI-systemer på det europeiske markedet, eller dersom resultatet KI-systemet produserer, tas i bruk i EU.

Hvordan skal virksomheter oppfylle kravene?

Åpenhetskravene i artikkel 50 er bindende i EU, men forordningen sier ikke hvordan KI-innhold konkret skal merkes. Det er opp til hver virksomhet å finne en løsning som oppfyller kravet. For å gjøre dette enklere har EU-kommisjonen og KI-kontoret laget egne praksisregler, som kom juni 2026. De er frivillige, men en rekke store aktører har sluttet seg til dem. De gir en pekepinn på hva som regnes som god praksis.

Noen felles rammer gjelder likevel: informasjonen skal være klar og tydelig, den skal gis senest ved første interaksjon eller eksponering, og den skal følge relevante tilgjengelighetskrav.

Virksomheter må derfor ta stilling til både plassering og ordbruk. Merking kan gis i eller ved siden av bilder og videoer, i bildetekster og beskrivelsesfelt, eller i den første meldingen i en chat. Selve merkingen kan for eksempel være et ikon kombinert med en kort tekst, som «stemme generert med KI» eller «du chatter med en KI-assistent».

EU har utviklet tre forslag til ikoner for KI-innhold.

Se forslagene her: EU Icons for labelling AI-generated content | Shaping Europe’s digital future.