KI i Norge: Usikkerhet bremser utviklingen

Stadig flere tar i bruk kunstig intelligens i Norge. Offentlige virksomheter møter samtidig barrierer knyttet til usikkerhet, kompetanse og uklare styringssignaler. Det viser tall fra IT i praksis 2026.

Undersøkelsen viser at flere virksomheter går fra pilotprosjekter til mer systematisk bruk av KI, men at mange fortsatt ser ut til å stå fast i startgropen.

Tre av ti bruker fortsatt ikke KI

Undersøkelsen viser at syv av ti offentlige virksomheter tester, bruker eller utvikler KI-løsninger. I privat sektor er tallet seks av ti. Samtidig oppgir tre av ti virksomheter at de ikke bruker KI i dag. Blant dem som er i gang, går bruken fortsatt ofte til enkle oppgaver som tekstutkast og oppsummeringer, mens mer avanserte løsninger er mindre utbredt. Overgangen fra eksperimentering til reell verdiskaping synes å være krevende.

Usikkerhet og kompetanse er største barrierer

Barrierene for å lykkes virker å ha endret karakter. Det kan peke mot at det i dag handler mindre om teknologi og mer om trygghet. 9 av 10 offentlige virksomheter opplever usikkerhet om risiko som en barriere, og 9 av 10 peker på manglende kompetanse som en barriere. Virksomhetene kjenner altså i økende grad på juridiske, etiske og organisatoriske dilemmaer.

Når KI tas i bruk i kjerneoppgaver, blir spørsmål om personvern, ansvar og diskriminering mer konkrete. Det gjør behovet for tydelige rammer og kompetanse langt større enn tidligere.

Økende skepsis i befolkningen

Samtidig som bruken øker, vokser skepsisen i befolkningen. 4 av 10 er skeptiske til bruk av KI i offentlige tjenester. Blant unge (16–24 år) er halvparten skeptiske. Skepsisen er særlig knyttet til bruk av KI i beslutninger som påvirker enkeltpersoner og bruk av persondata. Dette understreker at KI ikke bare handler om effektivisering, men også om tillit og legitimitet.

Uklare signaler fra nasjonalt nivå

Bare 1 av 7 offentlige virksomheter mener de får god støtte fra nasjonale myndigheter. Rundt 7 av 10 synes styringssignalene på KI er uklare eller lite forpliktende. Dette skaper et gap mellom ambisjonene for digitalisering med KI og den praktiske gjennomføringen.

Funnene peker på at mangel på retning og koordinering kan bremse utviklingen, særlig i møte med komplekse problemstillinger som krever felles løsninger.

Gevinster tas mest ut på individnivå

Flere virksomheter rapporterer om gevinster ved bruk av KI, spesielt knyttet til raskere oppgaveløsning og bedre kvalitet i arbeid og tjenester. Samtidig ses det at gevinstene i stor grad tas ut på individnivå, ikke på organisasjonsnivå.

Behov for felles innsats

Rapporten peker på at utfordringene ikke kan løses av enkeltvirksomheter alene. Skal Norge lykkes med KI, trengs det enda tydeligere nasjonal retning, sterkere støtte og veiledning, økt kompetanse og mer koordinert innsats på tvers av sektorer.

Etableringen av KI Norge er et svar på dette behovet, som en arena for å samle kompetanse, gi veiledning og bidra til trygg og ansvarlig bruk av KI.

Må gå fra pilot til praksis

Dataene viser at Norge har kommet langt i bruk av KI. Den viktigste utfordringen er nå ikke kun å ta teknologien i bruk, men å omsette den til organisatorisk transformasjon, bedre tjenester og varige produktivitetsgevinster. Samtidig må utviklingen skje på en måte som styrker befolkningens tillit. Skal KI gi varig verdi i norske virksomheter, må effektivisering gå hånd i hånd med ansvarlighet, åpenhet og legitimitet.