Generativ KI utfordrer opphavsretten
______________________________________________________
Generativ kunstig intelligens kan skrive tekster, lage bilder, komponere musikk og generere kode på få sekunder. For å lære å gjøre dette trenes KI-modellene på store mengder eksisterende innhold, som tekst, bilder, musikk og kode. Dette reiser spørsmål om hvordan opphavsretten skal anvendes på både treningsgrunnlaget og innholdet som modellen genererer.
Tre spørsmål peker seg særlig ut: Kan opphavsrettslig beskyttet materiale brukes til å trene KI-modeller? Hva skjer dersom KI genererer innhold som ligger tett opp til eksisterende verk? Og kan KI-generert innhold i seg selv være vernet?
Trening av KI-modeller
Opphavsretten gir den som skaper et verk enerett til å bestemme hvordan det brukes. Når en KI-modell trenes på beskyttet materiale berører det i utgangspunktet denne eneretten. Spørsmålet er hvor langt denne eneretten rekker når verk ikke kopieres direkte, men brukes til å lære modellen mønstre og sammenhenger. I EU reguleres dette gjennom reglene om tekst- og datautvinning (text and data mining, TDM) som åpner for at store datamengder kan analyseres for å identifisere mønstre, sammenhenger og strukturer. Rettighetshavere kan likevel i mange tilfeller reservere seg mot slik bruk. I Norge er tilsvarende regler foreslått.
Den prinsipielle uenigheten gjelder først og fremst om slik trening er en form for analyse og læring, på linje med hvordan mennesker lærer av kultur og kunnskap, eller en utnyttelse av verk som rettighetshavere bør kunne kontrollere og få betalt for.
Hvordan reglene skal forstås er ennå ikke endelig avklart, men enkelte nyere avgjørelser antyder retningen. Et eksempel er den tyske saken GEMA mot OpenAI, der en domstol i München i 2025 ga rettighetshaverne medhold i en sak mottilbyderne av en generativ KI-modell. Domstolen fant at analyse av de beskyttede dataene i utgangspunktet var omfattet av TDM-unntaket, men at bruken gikk lenger enn unntaket er ment å dekke. Det fordi dataene var så grundig innlært i modellen at de kunne hentes frem igjen nesten ord for ord. OpenAI har varslet anke og dommen er ikke et endelig punktum, men kan gi en pekepinn om utviklingen.
I tillegg vil loven om kunstig intelligens stille egne krav. Tilbydere av generelle KI-modeller, det vil si modellene som ligger til grunn for generativ KI, må ha en policy for etterlevelse av opphavsrett og offentliggjøre et tilstrekkelig detaljert sammendrag av treningsgrunnlaget for modellen. Policyen skal blant annet sikre at det tas hensyn til reservasjoner fra rettighetshavere. Formålet er å gjøre treningen mer åpen og etterprøvbar, slik at rettighetshavere lettere kan se om verkene deres er brukt.
Ansvar for output
Selv om en modell er lovlig trent, kan KI-generert innhold i enkelte tilfeller ligge så tett opp til eksisterende verk at det reiser spørsmål om opphavsrettskrenkelse. Får en bruker for eksempel generert et bilde som ligner Donald Duck, oppstår spørsmålet om hvem som er ansvarlig: brukeren som ba om bildet, eller tilbyderen som har gjort modellen tilgjengelig? I GEMA-saken la domstolen ansvaret på selskapet, fordi det er utvikleren som velger treningsdataene, bygger modellen og velger å tilby den, mens brukerens forespørsel bare utløser det modellen allerede kan.
Kan KI-generert innhold vernes?
Det tredje spørsmålet snur problemstillingen: kan innhold som er laget av KI, vernes som åndsverk? Hvem eier i så fall et verk generert av en maskin, og kreves det en viss menneskelig skapende innsats for at noe i det hele tatt skal kunne vernes? Foreløpig finnes det ingen særskilte EU-regler om dette. Utgangspunktet i EU-domstolens praksis har vært at vern forutsetter menneskelig skapende innsats, slik at rent KI-genererte verk trolig faller utenfor. Et lignende prinsipp gjelder i patentretten, der Det europeiske patentverket har slått fast at bare et menneske kan oppføres som oppfinner. Rettstilstanden er likevel under utvikling, og det er ennå ikke avklart hvor grensene til slutt vil gå.
Til sammenligning: USA
I USA verserer noen av de største sakene om generativ kunstig intelligens og opphavsrett. Der vurderes spørsmålene hovedsakelig etter den mer skjønnsmessige «fair use»-læren, ikke gjennom et eget TDM-unntak. I saken mot Anthropic kom en føderal dommer i 2025 til at det å trene en modell på lovlig innkjøpte bøker var tillatt, mens det å laste ned piratkopierte bøker ikke var det, og saken endte med et forlik på 1,5 milliarder dollar. Andre sentrale søksmål, blant annet New York Times mot OpenAI, er fortsatt til behandling. Også amerikanske domstoler har slått fast at noe som er laget av en maskin alene, uten et menneske bak, ikke kan få opphavsrettslig vern.
